Sjekkliste for kildekontroll: dette bør du gå gjennom før du bestemmer deg

Mange feil i forbrukerstoff oppstår ikke fordi journalisten er uærlig, men fordi et tall virker fornuftig og ingen stopper opp. En sjekkliste tvinger deg til å stoppe opp, også når fristen presser. I disse høstukene, når mange er i gang med å skrive om strøm, mat og boligkostnader, kommer det inn mange tall fra mange hold, og da er rutinen din viktigere enn magefølelsen.

Jeg underviser i bruk av tall og dokumenter på kurset, og jeg ser det samme hos deltakerne gang på gang: de som går gjennom de samme spørsmålene hver gang, fanger opp flere svakheter enn de som stoler på erfaring. Listen under er ikke ment som en fasit, men som en rekkefølge du kan gå gjennom før du bestemmer deg for om en opplysning kan stå i teksten din.

Du trenger ingen spesialkunnskap for å bruke den. Det eneste kravet er at du er villig til å skrive ned hva du faktisk vet, og hva du bare har fått fortalt.

Første spørsmål er alltid: hvor kommer tallet fra? Ofte har du møtt det i en pressemelding, i en tidligere artikkel eller i et innlegg som siterer en annen kilde. Hvert ledd på veien kan ha rundet av, forenklet eller byttet ut en definisjon. Gå så langt tilbake du kommer, helst til selve tabellen, rapporten eller regnearket.

Skriv ned hvem som har laget tallet, når det ble målt, og hva som ble målt. Et gjennomsnittlig prisnivå i én måned sier lite om hva du betaler selv, og en undersøkelse blant noen hundre respondenter sier noe annet enn en full telling. Disse forskjellene må du kunne forklare for leseren med noen få ord.

Hvis du ikke finner opprinnelsen, er det en opplysning i seg selv. Da kan tallet ikke stå som et faktum, men eventuelt som en påstand fra den som fremsetter den.

• Hvem har laget tallet, og hvorfor?
• Når ble det målt, og gjelder det fortsatt?
• Hva er egentlig talt eller regnet ut?
• Finnes originaldokumentet, eller bare et sitat av det?

Vilkår, kontrakter, prislister og offentlige rapporter har ofte et sammendrag som er skrevet for å gi et godt inntrykk. Åpne selve dokumentet og let etter fotnoter, unntak og definisjoner. Det er der forbeholdene ligger, og det er der en forbrukersak ofte får sitt egentlige poeng.

Sjekk også dato og versjon. Et vilkårsdokument kan være endret siden forrige gang noen skrev om det, og en rapport kan ha en rettet utgave. Noter hvilken versjon du har lest, slik at du kan svare presist hvis noen spør i etterkant.

Når du siterer fra et dokument, kontroller at sitatet står slik du gjengir det, og at utdraget ikke endrer meningen når det tas ut av sammenhengen sin.

En kilde kan ha rett og samtidig ha en egeninteresse. Spør derfor hva kilden tjener på at du tror akkurat dette. Det betyr ikke at du skal avvise opplysningen, men at du bør finne en uavhengig bekreftelse eller være åpen om hvor opplysningen kommer fra.

Se på kildens nærhet til saken. Har personen selv sett eller erfart det hun forteller, eller gjengir hun noe hun har hørt? Førstehåndskilder veier tyngre enn andrehåndskilder, og dokumenter veier tyngre enn hukommelse når de er tilgjengelige.

Prøv å ha minst to kilder som ikke er avhengige av hverandre. To nettsteder som siterer samme pressemelding er én kilde, ikke to.

• Hva vinner kilden på at du tror dette?
• Har kilden sett det selv, eller hørt det?
• Finnes det en uavhengig kilde som bekrefter?
• Har kilden tatt feil tidligere i denne saken?

Regn gjennom tallene selv. Stemmer prosenten med grunntallene? Er en økning på ti prosent regnet fra samme utgangspunkt som sammenligningen? Mange feil i økonomistoff handler om prosentpoeng som blandes med prosent, eller om perioder som ikke er sammenlignbare.

Sett tallet i en ramme leseren forstår. Et beløp per år kan være lettere å forholde seg til per måned, men bare hvis du sier tydelig at du har regnet om, og hvordan. Unngå å bygge en konklusjon på ett enkelt eksempel hvis du ikke kan vise at det er typisk.

Til slutt: sørg for at overskriften ikke lover mer enn tallene tåler. Det er der mange saker tipper over fra forklarende til misvisende.

Til slutt går jeg gjennom noen få kontrollspørsmål som jeg ber deltakerne notere i margen på manuset. Hvilke påstander i teksten kan jeg dokumentere, og hvor ligger dokumentasjonen? Hva har jeg ikke fått bekreftet, og står det tydelig at det er en påstand?

Har jeg gitt den som blir omtalt, mulighet til å svare? Har jeg skilt mellom det jeg vet, det kilden mener og det jeg selv tolker? En sak der disse tre er holdt fra hverandre, er enklere å rette hvis noe likevel skulle vise seg feil.

Husk at kurset gir journalistisk opplæring, ikke personlig økonomisk rådgivning. Sjekklisten handler om å kontrollere opplysninger i en tekst, ikke om å vurdere hva den enkelte bør gjøre med egen økonomi.

• Kan hver påstand dokumenteres?
• Er det tydelig hva som er kildens mening?
• Har den omtalte fått mulighet til å svare?
• Er overskriften dekket av innholdet?