Slik er kurset lagt opp

Her ser du hvem kurset passer for, hva du bør ha med deg, og hvordan øvelsene, tilbakemeldingene og den avsluttende porteføljen henger sammen gjennom studiet.

Hvem kurset er for

For voksne som vil skrive godt om penger og forbruk

Kurset er laget for voksne i Norge som vil lære å dekke forbruker- og økonomistoff, uten krav til tidligere journalistisk erfaring. Du trenger nysgjerrighet, tid til å skrive og vilje til å sjekke det du finner. Resten lærer du underveis.

Du trenger ikke journalistbakgrunn

Mange som begynner hos oss, har aldri skrevet for offentligheten. Det er greit. Kurset starter med hverdagsstoff som priser, vilkår og rettigheter, og viser hvordan du finner en sak i noe du allerede kjenner. Du får lære hva som skiller en god sak fra en meningsytring, og hvordan du bygger en tekst som leseren forstår uten forkunnskaper. Vi tar utgangspunkt i der du er, og går steg for steg videre mot egne reportasjer.

Journalistikk, ikke personlig rådgivning

Kurset gir journalistisk opplæring. Det betyr at vi lærer deg å undersøke og forklare økonomi som tema, ikke å si hva du bør gjøre med egen økonomi. Modulen om husholdningsøkonomi handler om budsjett, strøm, mat og bolig som stoff for saker. Du får ikke råd om sparing, lån eller investeringer, og vi lover ingen inntekt eller gevinst. Målet er at du skal kunne skrive en etterrettelig sak, ikke at du skal endre økonomien din.

Tre instruktører med hvert sitt felt

Ingrid Solbakken leder modulene om saksvalg og skriving og har bakgrunn fra forbrukerstoff. Håkon Berntsen underviser i tall, statistikk og offentlige dokumenter, og kommer fra økonomijournalistikk. Marte Lind har vært reporter og veileder deg i intervjuteknikk og faktasjekk. Du får skriftlig tilbakemelding fra dem på oppgavene dine, slik at du ser hva som fungerer og hva som kan strammes opp i neste utkast.

Verdiene som styrer arbeidet

Tre ord går igjen i alt vi underviser i: etterrettelighet, klarspråk og kildekritikk. Etterrettelighet betyr at hver opplysning kan spores tilbake til noe. Klarspråk betyr at en leser uten fagbakgrunn skal forstå saken første gang. Kildekritikk betyr at du spør hvem som har sagt noe, hvorfor og med hvilken dokumentasjon. Disse tre styrer hvordan oppgavene rettes, og hva vi ber deg forbedre før innlevering.

Hva du bør ha med

Dette trenger du for å komme i gang med kurset

Arbeidsbord med notatbok, bærbar PC og utskrevne tekster

Kurset krever ingen spesielle forkunnskaper, men noen enkle ting gjør studiet lettere. Her er det praktiske du bør ha på plass før du begynner på første modul, slik at tiden går til skriving og ikke til oppstartsstrev.

  1. Tid satt av til skriving

    Oppgavene krever at du setter deg ned og skriver, sjekker kilder og skriver om. Sett av faste økter i uken, og regn med at gode tekster tar tid. Det viktigste er jevnt arbeid, ikke lange maratonøkter før innlevering.

  2. En datamaskin og tilgang til nett

    Kurset er nettbasert, så du trenger en maskin du kan skrive på, og nettilgang for å lese pensum og søke i åpne kilder. Du trenger ikke dyrt utstyr eller spesialprogrammer, bare et vanlig tekstbehandlingsprogram.

  3. Nysgjerrighet på hverdagsøkonomi

    De beste sakene vokser ut av ting du selv har lagt merke til: en prisendring, et uklart vilkår, en regning som ikke stemmer. Ta med deg spørsmålene du har gått og grublet på, så har du allerede råstoff til de første oppgavene.

  4. Vilje til å ta imot tilbakemelding

    Du får skriftlig respons fra instruktør og skal revidere teksten din. Det fungerer best når du ser på kommentarene som verktøy. Hver runde viser deg hvordan en sak kan bli tydeligere, mer presis og lettere å lese.

Pensum

Slik øver du

Fra første oppgave til ferdig portefølje: slik foregår øvingen

Kurset krever ingen journalistisk bakgrunn, bare nysgjerrighet og vilje til å skrive jevnlig. Du trenger en datamaskin, tilgang til nettet og tid til å lese dokumenter og ringe kilder. Undervisningen er bygget rundt små, konkrete oppgaver som bygger på hverandre, og hver oppgave leder mot de tre sakene i den avsluttende porteføljen.

  1. Finn en sak i hverdagen

    Du starter med noe du selv har møtt: en pris som endret seg, et vilkår du ikke forsto eller en rettighet få kjenner til. Sammen med Ingrid Solbakken avgjør du om det er en sak, og hvem den angår.

    Dette sitter du igjen med

    En kort saksskisse med vinkel, mulige kilder og et forslag til leserne.

  2. Samle tall og dokumenter

    Du henter inn offentlige dokumenter, prislister eller statistikk. Håkon Berntsen viser hvordan du leser tallene, setter dem i sammenheng og unngår å trekke for store slutninger av små datamengder.

    Dette sitter du igjen med

    Et kildeark med tall, dokumenter og en kort vurdering av hvor pålitelige de er.

  3. Kontroller kilder og opplysninger

    Du sporer hvor hvert tall kommer fra, sjekker at dokumentene er ekte og vurderer om kildene har egeninteresser. Marte Lind går gjennom arbeidet ditt og peker på svake ledd før du skriver.

    Dette sitter du igjen med

    En faktasjekkliste der hver påstand i saken er merket med kilde og status.

  4. Intervju og skriv utkast

    Du forbereder åpne spørsmål, gjennomfører intervju med både en fagperson og en vanlig forbruker, og siterer korrekt. Deretter skriver du en forklarende sak med tydelig innledning og overskrift.

    Dette sitter du igjen med

    Et første saksutkast med sitater, forklarende tall og forslag til overskrift.

  5. Få tilbakemelding og revider

    Instruktøren gir skriftlig tilbakemelding på utkastet. Du retter opp, strammer språket og leverer revidert versjon. Når du har gjort dette tre ganger, setter du sakene sammen til porteføljen.

    Dette sitter du igjen med

    Tre reviderte saker samlet i en portefølje, med skriftlig tilbakemelding fra instruktør.

Nettbasert kurs i forbruker- og økonomijournalistikk for voksne i Norge. Her får du journalistisk opplæring, ikke personlig økonomisk rådgivning.

moneygrito
© 2026 moneygrito. Alle rettigheter forbeholdt.