Slik forbereder vi et intervju før opptakeren settes på

Når deltakerne ser et ferdig intervju, ser de sjelden alt som lå bak. I kurset bruker vi en hel økt på forarbeidet alene, fordi det er der de fleste intervjuer blir gode eller dårlige. Jeg pleier å si at samtalen er toppen av isfjellet, og at resten er lest, sjekket og avklart i forkant.

Det første jeg ber deltakerne gjøre, er å skrive én setning om hva saken handler om. Hvis setningen blir lang og full av bi-ord, er saken ikke klar ennå. Først da begynner vi å tenke på hvem som kan svare på det vi lurer på, og hva vi trenger å vite på forhånd.

Dette er også et poeng i modulen Intervju og kildearbeid: du kan ikke stille gode spørsmål om noe du ikke har satt deg inn i. Forarbeidet gir deg ikke svarene, men det gir deg språket og trygghetene som trengs for å følge opp det uventede.

Før jeg kontakter noen, lager jeg et enkelt ark med to kolonner. Til venstre står det jeg kan dokumentere, for eksempel vilkår jeg har lest eller tall fra et offentlig dokument. Til høyre står det jeg bare tror eller har hørt. Den høyre kolonnen er den som skal styre spørsmålene mine.

Deltakerne synes ofte dette er kjedelig i starten, men de merker raskt forskjellen. Et intervju der du vet hva som er sjekket, blir mer ærlig. Du slipper å late som du kan mer enn du gjør, og kilden merker at du har gjort jobben.

Vi øver på dette med en konkret case fra hverdagen, som en endring i vilkårene hos en leverandør. Hver deltaker leverer sitt ark til tilbakemelding før de får lov til å ringe noen.

• Skriv saken i én setning
• Del opp det du vet og det du antar
• Marker hva som må dokumenteres før samtalen

Åpne spørsmål begynner ofte med hvordan, hva eller hvorfor, og de gir kilden rom til å fortelle på egne premisser. Lukkede spørsmål gir ja og nei, og passer best når du skal bekrefte noe konkret, som en dato eller et beløp. Begge deler trengs, men rekkefølgen betyr noe.

Jeg lar deltakerne skrive ti spørsmål og deretter stryke halvparten. Det som blir igjen, er som regel de som egentlig handler om saken. Spørsmål som i virkeligheten er påstander i forkledning, faller også bort her.

Et nyttig knep er å planlegge ett oppfølgingsspørsmål per hovedspørsmål, men være villig til å forlate planen. Noen av de beste svarene kommer fordi du ventet to sekunder lenger enn du hadde lyst til.

I kursets øvelser intervjuer deltakerne både en fagperson og en privatperson. Med eksperten handler det om presisjon. Be vedkommende forklare fagord på vanlig norsk, og be om å få vite hva som er sikkert og hva som er skjønn. Eksperter har ofte svar på mer enn du spurte om, og da må du kunne styre.

Med en forbruker er rammene annerledes. Mange har aldri vært intervjuet, og de vet ikke hva som skjer med ordene deres. Jeg bruker derfor tid på å forklare hva samtalen skal brukes til, hvor lenge den varer og at de kan trekke seg underveis i prosessen.

I fagstoffet omtaler vi slike personer med fornavn når de ønsker det, og vi avtaler på forhånd hva som skal stå. Poenget er at tillit ikke er pynt, men en forutsetning for at folk våger å fortelle noe ekte.

• Eksperten: be om forklaring på vanlig norsk
• Forbrukeren: forklar rammene før du begynner
• Avtal på forhånd hvordan personen omtales

Å sitere korrekt høres selvsagt ut, men det er her mange glipper. Jeg anbefaler å ta opptak der kilden er innforstått med det, og å skrive notater ved siden av. Notatene viser hva du reagerte på mens du satt der, og opptaket er fasiten når du skal skrive.

Når du renskriver et sitat, kan du fjerne fyllord og gjentakelser, men ikke endre meningen. Hvis du er usikker på om en omskriving holder, er det enkleste å ringe tilbake og spørre. Det tar tre minutter og sparer deg for en rettelse senere.

Vi går også gjennom forskjellen på direkte og indirekte gjengivelse. Et sitat i anførselstegn skal være ordrett, mens en parafrase må være så tro mot innholdet at kilden kjenner seg igjen uten å bli overrasket.

Når opptakeren er av, begynner siste del av jobben. Jeg leser notatene samme dag, mens jeg husker tonen i svarene, og markerer påstander som må kontrolleres mot dokumenter. Tall og navn sjekkes én gang til, uansett hvor sikre vi var.

Deltakerne får deretter skriftlig tilbakemelding av instruktør, ikke bare på teksten, men på selve intervjuet: var spørsmålene åpne nok, ble det fulgt opp, og ble rammene overholdt. Mange sier at det er den delen de lærer mest av.

Det er også her vi snakker om å gå tilbake til kilden med spørsmål som dukket opp under skrivingen. Det er ikke et tegn på dårlig forarbeid, men på at saken ble bedre underveis.

• Les notatene samme dag
• Sjekk tall og navn én gang til
• Ring tilbake hvis noe er uklart