Vanlige feil i intervjuer om penger og hvordan du unngår dem

Den vanligste feilen jeg ser hos deltakerne, er at de tar kontakt med en kilde før de vet hva saken egentlig handler om. Resultatet blir en lang og omstendelig samtale der intervjuobjektet må gjette hva du vil ha, og du sitter igjen med mye materiale som ikke peker i noen retning. Et intervju om strømregninger krever at du først har lest vilkårene, sett på prisoversikten og forstått hvilke begreper som brukes.

Forberedelse betyr ikke at du skal kunne mer enn eksperten. Det betyr at du kan stille spørsmål som viser at du har gjort leksa, og at du slipper å bruke kostbar tid på det som står på en nettside. Kilden merker forskjellen med en gang, og svarene dine blir mer presise.

I kurset øver vi på å skrive en kort intervjuplan på én side før hver samtale. Den inneholder sakens vinkel, tre ting du må få svar på, og hva du allerede vet fra dokumenter.

• Skriv ned hva saken skal svare på, i én setning
• List tre ting du må ha svar på
• Les dokumentene du kan finne på forhånd

Mange stiller spørsmål som kan besvares med ja eller nei. «Synes du prisene er for høye?» gir deg et ja, og så står du der. Et åpent spørsmål som «Hva skjedde da regningen kom?» inviterer til en fortelling, og det er i fortellingen du finner sitatene og eksemplene leseren husker.

Det tar litt tid å venne seg til. Når du forbereder spørsmålene dine, kan du prøve å skrive dem om slik at de begynner med hva, hvordan eller hvorfor. Vær likevel ikke redd for et enkelt oppfølgingsspørsmål som «Kan du forklare det litt nærmere?» Det er ofte det beste spørsmålet du har.

I øvelsene våre intervjuer du både en ekspert og en vanlig forbruker. Eksperten kan svare presist, men trenger hjelp til å bli forståelig. Forbrukeren er ofte usikker på hva som er interessant, og trenger at du leder samtalen forsiktig.

• Start spørsmål med hva, hvordan eller hvorfor
• Bruk stillhet: vent litt før du går videre
• Be om et konkret eksempel fra hverdagen

Nybegynnere er ofte nervøse for pauser og fyller dem med nye spørsmål eller egne kommentarer. Da risikerer du å avbryte akkurat det kilden holdt på å si. Gi mennesker rom. Noen av de beste sitatene kommer etter at du har latt det bli stille et sekund eller to.

Like vanlig er det å lede kilden mot svaret du håper på. Hvis du allerede har skrevet overskriften i hodet, hører du bare det som passer. Forsøk heller å notere deg det som overrasker deg, og følg det opp. Saken blir bedre når den kan endre seg underveis.

Marte-modulen i kurset legger vekt på at du skal kunne høre på opptaket etterpå og merke deg hvor mye du selv snakket. En tommelfingerregel er at kilden bør ha mesteparten av taletiden. Det er en enkel måte å kontrollere deg selv på.

• Hør igjennom opptaket og mål hvor mye du snakker selv
• Noter det som overrasker deg og følg det opp

Et sitat skal gjengi det kilden faktisk sa, ikke det hun mente eller det du husker. Små justeringer for lesbarhetens skyld kan være greit, for eksempel å fjerne et «æh», men innholdet skal ikke endres. Er du i tvil, ring tilbake og spør. Det oppfattes som seriøst, ikke som plagsomt.

Vær også tydelig fra starten på at samtalen er et intervju og skal brukes i en sak. Vanlige forbrukere vet ikke alltid hva det innebærer å bli sitert, og du har et ansvar for at de forstår det. Avtal gjerne hvordan de ønsker å omtales, med fullt navn, fornavn eller anonymt, og noter avtalen.

Etter samtalen kan du sende de aktuelle sitatene til kilden for å sjekke at de er riktig forstått. Du gir ikke fra deg kontrollen over saken ved å gjøre det, og du unngår feil som ellers kan bli stående i trykt tekst.

• Skriv ordrett det som skal stå i anførselstegn
• Avtal på forhånd hvordan kilden skal omtales
• Be om bekreftelse på sitater der det er tvil

En hyggelig og ordrik forbruker kan fort bli hele saken din. Men én opplevelse er ikke et mønster. Når du skriver om priser, vilkår eller rettigheter, trenger leseren å vite om dette gjelder mange eller få, og det finner du ikke ut uten å snakke med flere.

Kombiner derfor den personlige historien med en kilde som kan gi oversikt, for eksempel noen som kjenner regelverket eller har tall. Den som forteller, gir saken ansikt. Den som kjenner feltet, gir den tyngde. Ingen av dem er nok alene.

Håkon underviser i hvordan du kontrollerer tallene du får fra slike kilder, og Marte hjelper deg å vurdere om en kilde har egeninteresse i saken. Du lærer å spørre: hvem tjener på at dette blir publisert på akkurat denne måten? Det spørsmålet redder mange saker.

• Bruk minst én kilde som kan se saken fra utsiden
• Spør hvem som tjener på det kilden hevder

Mange tror at gode intervjuere er født slik. Det stemmer ikke. Det er håndverk, og håndverk blir bedre med repetisjon og tilbakemelding. Vi anbefaler at du tar opp øvelsesintervjuene dine, lytter til dem og noterer tre ting du ville gjort annerledes.

I kurset får du skriftlig tilbakemelding på intervjuene dine, og du kan bruke den i neste runde. Feilene over er ikke tegn på at du er uegnet. De er det alle begynner med, og de går bort når du bevisst jobber med dem.

Husk også at kurset gir journalistisk opplæring, ikke personlig økonomisk rådgivning. Du øver på å stille spørsmål og gjengi svar, ikke på å fortelle folk hva de bør gjøre med pengene sine.